Lagsbruk

Bruka til Bondeungdomslaget i Oslo

Bondeungdomslaget i Oslo/Bøndenes Hus

  1. Bondeheimen
  2. Kaffistova
  3. Noregs Boklag


  4. Heimen Husflid, Rosenkrantzgt. 8
  5. Kaffistova, Olaf Ryes plass 8
  6. Kaffistova, Karl Johansgt. 13

  7. Parkstova I    (Drammensv.)
  8. Parkstova II, Kr. Aug. gt. 14
  9. Grensekafeen, Grensen 10
  10. Kaffistova, Storgt. 28 ( I ein fellesannonse frå 1960-talet)
  11. Cort Adelers gate 2

 

  1. Bøndenes Hus Rosenkrantsgt. 8 bygd i 1913
  2. Fleire «generasjonar» i 1. og 2. etg.
  3. Bokhandel og forlag. NU prøvde å føra forlaget vidare på 1980-talet, men lukkast ikkje. Det norske samlaget overtok namnet.
  4. 2. etg. over Svaneapoteket. 
    I drift til ut på 1980-talet.
  5. Parkstova I
  6. Parkstova II i drift til sist på 1970-talet
  7. Der P-hotels driv i 2013
  8. Kaffistove i Storgata 28

 

Komplett historisk oversikt 1901-1996:

Forretningsdrifta i kortversjon ved Bodil Røyset

 

Fotosamling frå BUL si forretningsverksemd på Instagram

 

Gamle bilder fra Oslo: Kaffistova

 

Innflytterbyen (Film frå 1964)


 

 

Den aller første Kaffistova –

Øvre Slottsgt. 29

 

Byens mest besøkte kafé.

Dagbladet, 6.2. 1918:

«Dyrtid og forbud har igrunden gjort alle byens restauranter til avholdscafeer. Nu skiller man nærmest mellem dyre og billige avholdscafeer. Av de siste er den populæreste ubetinget «Kaffistova» i Bøndernes hus. Her er bordene altid fuldt besat og det er neppe en time paa dagen hvor et bord staar ledig mere end et halvt minut. De, som har aldrig har sat Deres ben på «Stova» tror vel at man deroppe bare finder grøtspisende landsmaalsfolk i nationaldragter og bonderoser. Selvfølgelig har De uret. Nationalbunaden eksisterer bare i fantasien, folkelivsskildringer og syttendemai-tog. […]

Kaffistova har eksistert en 10-12 aar og er forlængst blit en institusjon her i byen. For mange aar siden holdt den til i Øvre Slotsgate. Der var blant annet et «røykjerom i tridje hegdi», en koselig sal av et næsten intimt præg. Her holdt klikkerne til, gymnasiasterne, studenterne, telefoniderne, tegneskolens elever, unge malere, unge forfattere og unge skulkere. Kaffistova var idetheletat en forførende frister for os som den gang var ganske unge. Naar vi en morgenstund ruslet til skolen med bokvæske daarlig samvittighet saa tænkte vi av og til som saa: «Stova» er et hyggelig sted og det er forbandet med disse trigonometriopgaverne, som jeg ikke fik gjort igaarkveld. En god kop kaffe i hyggelig selskap er bedre ende skjendeprækener og strafopgaver. Well, jacta est alea.» Hvorefter vi med rolig samvittighet ruslet ned til «stamkraai». Naar man saa kom ind i det halvmørke rum tittet de første solstraalenbundter ind gjennem de gyldenbrune gardiner og naar man saa sig omkring kan det nok hænde at man satte stor øine.

Her var de allerede samlet, hele haugen. Ens egne klassekamerater, – ogsaa skulkere – de unge mestere fra tegneskolen – også skulkere – den juridiske og den teologiske student – ogsaa skulkere og endnu en hel del skulkere, med andre ord: man møttes av en levende og gemytlig illustration til ordsproget om «mange sjæle én tanke». Kaffen var allerede paa bordet, piperne tændt og diskussionen i fuld gang. Her var millionærsønnen fra Østerdalen, rødmusset og velnæret med et evigt lyst smil. Her var den magre, bleke og sorthaarede bondegut fra Hedemarken, literaturens bærer, frater Josephus, som vi gjerne kaldte ham fordi han var sprenglærd og fordi han tænkte paa latin. […]

Menneskene er skiftet, lokalerne, diskedamerne, men miljøet er endnu det samme. Tobaksrøken driver i tætte skyer over bordene, luften kan være kvalm og trykkende, publikummet saa som saa. Om kveldene staar der kø utenfor indgangen, ikke mindst søndag aften naar tjenestepikerne har fri. Men i dette brogede, støiende virvar vil man allikevel altid finde de utvalgte klikker av begeistret ungdom, som ikke ænser hva der foregaar omkring, gir fanden i tjenestepikeskravlet og den slætte luft og bare sitter optat av sine egne høivigtige teorer om alt mulig i aandernes rike. Det er allikevel en stor ting at kunne ri sin Pegasus gjennem Stovas lumre matosende og røkfyldte luft og til og med ri den saa godt at den med sine hover slaa en Hippokrene i hver kaffekop.»

Kilde: Olsohistorie.

 

  http://oslohistorie.no/?s=kaffistova

 

 

Bøndenes Hus, Rosenkrantsgt. 8

Foto Nils Seland 2014

 

 

Aftenposten 19. juni 1913:

 

«Bøndernes –» eller «Bøndenes –»

Over inngangsportalen til hotellet står den opphavlege skrivemåten, men i dag har BUL «fornorska» namnet til «Bøndenes hus» – utan R.

For den som stussar over bruken av «bonde» og «bønder» i denne rørsla – utan fagleg tiknyting til landbruket, så er det viktig å sjå dette i historisk perspektiv. I demokrati- og nasjonsbyggingsprosessen fram mot oppløysinga av unionen med Sverige i 1905, var «bonde» synonymt med alt bygdefolk og alt av bondeætt. Nå var det deira rettar, velferd og kultur som skulle sikrast livsrom.

 

 

Bestestova

I drift frå 1969 til 1971.

Eit forsøk på å driva à la carte-restaurant med bordservering og med alkoholfrie vinar til maten .

 

Parkstova (1)

Bygningen blei kjøpt av Bondeheimen (BUL) i 1922 og drive som Parkstova og Parkheimen hotell. Adresse Drammensveien 2. Foto frå 1928.

Bygarden i front (Før Drammensveien 2) kjøpt av Bondeungdomslaget i Oslo i 1922. Dreiv Hotell Parkheimen og Parkstova i bygget til det gjekk med då Victoria Terasse blei bomba under 2. verdskrigen.

 

Bygarden til venstre (Før Drammensveien 2, bomba under krigen) med lysande reklame for Nyco fruktsalt og Globid. Fasaden skilta med bl.a Hotel Parkheimen.

 

Ny Parkstove blei etablert i Kr. Augustsgt. 14 etter krigen:

Parkstova (2)

Kristian Augustsgt. 14. Kaffistova heldt til i 1. etg. Noregs Ungdomslag hadde kontor i denne garden fram til den blei seld.

Foto Nils Seland feb. 2019.

 

Interiør frå den andre Parkstova. Foto BUL, Oslo

 

Cort Adelers gate 2

Cort Adelers gt. 2. Foto Nils Seland 2019

 

 

Grensestova

Foto Nils Seland 2014.

BUL dreiv Kaffistove i 2. etg. frå 1909 til 1914.

Garden var i Norsk Luthersk Misjonssamband sitt eige frå 1917 og fram til den blei seld i 2004. Sambandet dreiv Norrøna kafé og hotell.

 

P-hotels held til der i 2014.

 

 

 

Kaffistova Stortorget

 

 

 

 

 

Kaffistova (1964)

Frå filmen Innflytterbyen frå 1964 (Oslo byarkiv.)

 

Karl Johansgt. 13/Stortorget

Foto Nils Seland 2019

 

Olaf Ryes plass 8: Grünerløkkestova

Kaffistova Olaf Ryes plass 8

 

Olaf Ryes plass 8 i nyare tid. Foto Google

 

 

 “Den 17de mai”, 31.5. 1918:

«Representantskapet i Bondeungdomslaget hev kjøpt garden Olaf Ryes plass 8 for 76 000 kr. + kostnad. Det er ein murgard fraa 90 aari. Som ein ser paa bilætet er det hyrnegard, og han ligg laglegt og vakkert til ved Olaf Ryes plass. Endaa meir unelegt vert det naar bygartnaren um ei tid fær stelt paa Olaf Ryes plass so det vert ein av dei aller vakraste plassarne i byen.

Naar representantskapet hev gjenge til aa kjøpa denne garden, so er det mykje av umsyn til kaffistovegjenturne. Det vert verre og verre aa faa husrom her i byen, og den dagen er vel ikkje langt undan daa laget sjølv lyt syta for husvære til alle tenestefolki sine. Tridje høgdi i denne garden høver seg godt til husvære. Det hev butt nokre kaffistovegjentur der i vinter og dei hev lika seg godt. Der hev ikkje vore so mange i vinter; men naar alt vert tilbudd vil ein venteleg faa rom til burtimot 30.

I andre høgdi hev laget tridje kaffistova si, den unelege Grünerløkkstova, som vart sett i gang i fjor haust. Ho skal sjølvsagt verta drivi som fyrr, det vert fleire og fleire for kvar tid som finn vegen dit.

I fyrste høgdi hev Bondeungdomslaget havt ein liten lesesal i vinter, og venteleg vert det lesesal der komande vinter og. Ei manufakturforretning hev dei andre romi i fyrste høgdi.

Folk som skynar seg paa det, segjer at laget hev gjort ein tolleg god gardhandel.»

 

 

Grillstova

Grillstova var ei nyvinning i 1962, med eit lysare, lettare og meir moderne preg enn dei gamle kaffistovene. Her var det fine innreiingsdetaljar som den klassiske Y-stolen. Skulle ein riktig flotte seg, fanst det kalvefilet m/reker, asparges og bearnaise på menyen – til heile 10 kr per porsjon.

 

 

 

 

Sida er sist oppdatert:

Tilbake til hovudsida