Bruk utanfor rørsla

Privateigde forretningstiltak som tok i bruk navn som Bondeheimen og Kaffistova.

Kaffistovenemninga var i bruk på ein serveringsstad før BUL i Oslo starta den første"rørslestova" i 1901.

Derfor har det – så langt me veit i 2018 – ikkje nokon gong vore søkt om vern for namna – verken Bondeheimen eller Kaffistova. «Kaffistova» må ha hatt ein ganske positiv klang hos mange, etter som fleire private forretningstiltak har etablert seg med dette varemerket – både før og nå.

Dette eksempelet frå ein fellesannonse for serveringsstader i landet i Dagbladet 1915, syner at Kaffistovebegrepet var populært i Oslo – til og med i Frognerveien:

Andre eksempel me har funne i  jakta på private kaffistover eller Bondeheimar:

• Drangedal
• Fyresdal
• Alta
• Fåberg Kaffistove

Frå avisa Nordhordland 1941:

Allkunne.no

Ringeriksavisa 22. januar 2011:

En gang for lenge, lenge siden, tilbake til 1860-årene og vel hundre år fremover, lå denne murgården på Søndre Torv 1, på hjørnet mot Kirkegaten. Nå er gården borte, men minnene om den lever fortsatt i mange Ringeriksfolks bevissthet.

En rekke virksomheter har holdt til huse i denne gården, men den vil nok først og fremst bli husket som stedet der Kaffistova holdt til. Mange er det som bærer i seg minner fra dette hyggelige bevertningssted ved torvet. Bare navnet signaliserer kos og lun hygge. Her, bak et hvitmalt stakittgjerde lå Kaffistova, et lite stykke poesi der lyset flommet inn fra høye slanke vinduer med hvite blondegardiner, nystrøket av stedets første vertinner, søstrene Martha og Ingeborg Nesset. En stentrapp med ringeriksheller førte inn til et beroligende og upretensiøst interiør som fikk folk til å føle seg velkommen. Og utenfor, rundt hvitmalte havebord, fant man hvile under store levende eiketrær der sangfuglene hadde et eldorado sommerstid.

Da som nå var det livlig handel rundt om på det blankslitte brosteinstorvet, og herfra fant mange veien til Kaffistova som ble et naturlig møtested for de mange som søkte selskap over en god kopp kaffe. Menyen var enkel, men desto mer velsmakende. Søte serveringsdamer med forklær med rynkekappe og hvite vifter på hodet fristet med delikate smørbrød, vafler, smultringer og hjemmelagde potetkaker. Om vinteren sørget store glødende koksovner for oppvarming av de tre rommene, hvorav ett var avsatt til røykerom. Her var Kaffistova forut for sin tid kan Randi Torp fortelle, som var en av serveringsdamene her den siste tiden.

Kaffistova var vel ikke det man kan kalle trendy, ikke et sted som var masete. Det var ingen musikk. Et pendelur tikket rolig fra veggen som motvekt til klirret fra fem-øreskassa ved døren. Men en råkald januardag i 1960 slo det gamle uret sitt siste slag, og daværende vertinne Kari Kvamme måtte motstrebende forlate sin kjære kafé og gården. Den ble senere jevnet med jorden til fordel for Thoresen sitt nye forretningsbygg.

Med sin strategiske beliggenhet var Kaffistova med på å sette sitt preg på miljøet rundt torvet. Med den lille sommergrønne haven og duften av nykokt kaffe og gammeldags smultbakst ble Kaffistova et sted hvor man fornemmet torvet og byens puls kanskje noe annerledes enn i dag.

https://no.wikipedia.org/wiki/Thoresengården

Ringerike Historielag

Kaffistova Søndre Torg 1911. Buskerud fylkesfotoarkiv.
Det kan ikkje vera tvil om at dei har vore inspirert av lagsbruka.

Frå ei nettside i 2013:

Kaffestova Verdal var eigd av fråhaldsrørsla

Kjelde: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Luster (Jostedal), Elvekrok, 1930 - 1940
Lars O.Elvekrok (t.v.) og Lars R.Faaberg fotograferte på Elvekrok. Bakgrunnen er 'Hauganosi' og mot Krundalen. Huset i bakgrunnen er ei kaffistove som var bygd i 1930 og riven i 1946.

Kjelde: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Tora og Nils Øy starta kring 1924 bakeri i Marifjøra.

I ein periode dreiv dei også ei kaffistove. Dei la ned verksemda i 1968.

Kjelde: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Solstad Kaffistova i Høyheimsvik vart starta kring 1938 av Edin H. Næss. Han var også lokal telefonstyrar.

Dronninga av Nederland på kafébesøk

I 1956 fekk den lokale kaféverten storfint besøk: Under utviding av riksvegen hadde eitkvart gått gale slik at ein stor stein sperra vegen. Ei av dei som ikkje kom seg vidare, var dronning Juliana av Nederland og dronningmora Wilhelmina. Dei ferierte då på Tørvis hotell i Marifjøra og hadde vore på utflukt. Medan anleggsfolka bala med å få steinen or vegen, tok dronninga seg like godt tid til ein kaffitår på den enkle kafeen i Høyheimsvik!

Edin Næss dreiv til slutten av 1970-talet. Etter nokre brukarskifte vart kaffistova lagt ned på slutten av 1990-talet.

Kjelde: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Offentleg register:

Verksemda blei avvikla i 2008.

Frå nettsida i 2013:

"Kaffestuggu er Røros' eldste kafé og skriver sin historie tilbake til året 1914. Da kom representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk, alle fra Tynset, til Bergstaden for å finne lokaler de kunne leie til en kaffestuggu. Kanskje satt pengene litt løsere på Røros enn på Tynset den gang?

De fikk leie lokaler litt lengre opp i "gata" enn i dag. Kaffestuggu ble høytydelig åpnet og innviet i januar 1915.

I 1920 kjøpte Bergstadens Vel ut Mållagets halvdel og 1924 overtok de også Breidablikks halvdel. I mars 1926 ble det vedtatt å flytte til der den ligger i dag.

I 1976 gav Bergstadens Vel opp å drive Kaffestuggu for egen regning. De inngikk en leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta fra 1. januar 1977. Slik er det fremdeles i 2013."

Kanskje eit definisjonsspørsmål om denne kafeen er i- eller utanfor rørsla. Det er mykje jævt målfolk som er engasjert i Bokbyen i Fjærland. Denne lysinga er frå 2013.

Etablert 1915.

http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Lillestrøm_kommune

Privat drift i 2018. Starta som eit rørsletiltak.

Tilbake til hovudsida